Kaffe avec
Etter en bedre middag i godt selskap, er det jo bare godt å strekke litt på beina, skravle litt, nyte en god sigar til kaffe avec før en går løs på kaker med mer..
Kaffe avec: Kaffe serveres med utvalgt cognac, akevitt eller likør.
Selv foretrekker jeg cognacen da. Mange er det å velge i, men den jeg foretrekker er Braastad`s XO Fine champagne.
Utsøkt cognac med norske forfedre. I utvalget på polet er det ett merke som vekker kjente assosiasjoner for oss nordmenn og da særlig fra Gjøvik distriktet.
Sverre Braastad som ble født i 1879 utviklet en lidenskap for cognac og fulgte sine interesser og reiste til Frankrike som 20 åring. Her traff han Edith Rosseau som var datteren i cognachuset Tiffon og giftet seg med henne i 1913. Og her begynte cognac eventyret for Braastad.
Det er i dag hans sønnesønner Antoine og Richard som driver cognac huset, samt deres fetter Jan, og de er en av de store produsenter i cognac distriktet.
Huset Tiffon ble grunnlagt i 1875 av Médéric Rousseau
Cognac er utvilsomt verdens mest berømte druebrennevin.
Byen Cognac ligger midt i området Charente, sørvest i Frankrike. Elven Charente renner gjennom området og forenes med havet i Rochefort. Siden 1909 er det bare bare brandy som er laget innenfor dette området som kan kalle seg cognac. Det som lages utenfor kalles brandy, selv om det er laget på nesten samme måte. For å kunne kalle seg cognac er det og flere lover og regler som må oppfylles, bla tidspunkter for destillasjon, lagring mm.
I 1938 ble distriktet rundt Cognac delt inn i kvalitetssoner (”cru”) med egne navn – Grande Champagne, Petite Champagne, Borderies, Fins Bois, Bons Bois og Bois Ordinaires.
Jordsmonnet er viktig for kvaliteten på druene. Jo mer kalkholdig jord, jo bedre blir cognacen, og derfor finnes det mest kalk i jorda i de beste sonene. De to beste områdene er Grande Champagne og Petite Champagne, midt i Charente. Etter hvert som man beveger seg ut fra Grand Champagne og Petite Champagne blir jorda rikere og fetere. Cognacen fra disse områdene er tyngre og kraftigere, og mangler noe av finessene fra Champagne-distriktene.
Druene
Cognac lages av hvite druer og det er 3 typer som brukes, Ugni Blanc (St. Emilion), Folle Blanche og Colombard. Det er ca 5000 vinbønder som produserer vin til cognacproduksjonen. De fleste leverer til de store produsentene, men det er flere små produsenter. Det er ca 50 stk store cognac firmaer.
Braastad har kjøper ferdig vin av ett utvalg vinbønder, og hos Braastad er det brenningen som foregår, samt lagring, blending og tapping. Druene plukkes med maskin i oktober, og her er faktisk Kverneland i Norge en leverandør av drueplukkemaskiner. En maskin kan plukke 8 hektar pr dag og det sysselsetter 4 mann.
Når de er plukket blir de presset og satt til gjæring. Det blir da laget en alkoholsvak hvitvin som er ganske sur.
.
Produksjonen
Når druene har gjæret ferdig skal destillasjonen begynne. Det er viktig at man får gjort dette raskt og det er ofte det som først destilleres som blir det beste. Destillasjon skal etter regler foregå mellom 1 november og 1 april neste år. Braastad Cognac er dobbelt destillert og det vil si at vinen destilleres 2 ganger rett etter hverandre. På den måten tar det ca 1 døgn før det kommer ut ett produkt som skal arbeides med videre. Denne rå spriten har ca 70% alkohol innhold.
Destilleringen forgår i 10 store brenneapparat som varmes opp med åpen gassflamme. Braastad brenner ca 6 millioner liter vin i året, og de har flere brenneapparat som brukes.
Det brukes ikke noe annet enn åpen flamme i brenning av cognac, så det er ingen som bruker strøm eller dampkjeler.
Lagring
Når spriten er ferdig brent er den fargeløs og med utpreget fusellukt. Noe lignende dårlig norsk hjemmebrent. Og nå går veien opp i eikefat. Braastad bruker nye fat i tillegg til de gamle hvert år og her er det forskjellige kvaliteter av eik som spiller inn. Fatene er av eik fra enten Tronçais eller Limousin
Brunfargen som cognac får kommer fra stoffet tannin som finnes i disse fatene. Og nye fat avgir mer tannin en de eldre. Her får og cognacen noe av sitt vanilje preg samt eikepreg.
Ved lagring så fordamper ganske mye av alkoholen og dette benevnes som “part des anges”,(englenes del) . Dette gjør og sitt til at i distrikter med mange lagerhus/kjellere for cognac, kan man se at bygninger er farget av en sopp som trives i denne luften. Fuktighet er og viktig ved lagring av cognacen. Selve miljøet rundt lagringen påvirker smak og aroma til den ferdige cognacen.
Braastad har om lag 15.000 fat(2004) på lager av forskjellige årganger. Av dette sender de ut ca 1,2 millioner flasker hvert år.
Cognac som ikke er ferdiglagret kalles eau de vie.
Dette skjer ved lagring:
De første årene mister destillatet sitt råpreg (hjemmebrentlukt), deretter tar cognacen mer trepreg de neste par årene. Etter 7-8 år skjer de store forandringene: Cognacen mykner og vanilje aromaene begynner å dominere, trepreget i spriten avtar. Cognacen får mer kompleksitet. Videre lagring gir rancio-karakter som er en type oksidert aroma elsket av kjennere.
Klassifiseringer av cognac
For å i det hele bli kalt en cognac må den være lagret minst 2,5 år på fat. Etter dette er det regler for de forskjellige klassifiseringer mht lagringstid. Cognac som er blandet kan og komme fra forskjellige regioner innad i cognac distriktet men en som bare er blandet fra en region kalles opp etter den regionen.
Klassifiseringen på en cognac bestemmes av den yngste i blandingen.
- VS
Hvis den yngste i blandingen er under 4,5 år brukes denne betegnelsen. VS står for (Very Superior) eller Trois Etoiles (three stars). Skal være minimum 2 år. Braastad er i snitt 4 år. Brukes mest i longdrinks, aperitiffer, avec, etc.
- VSOP
Hvis den yngste er mellom 4,5 og 6,5 år brukes denne betegnelsen. VSOP står for (Very Superior Old Pale), VO (Very Old) eller Réserve. Skal være minimum 4 år etter loven. Braastad er i snitt 8 år. Brukes som avec, alene, longdrinks, aperitiffer.
- XO
Hvis den yngste i blandingen er eldre enn 6,5 år brukes disse betegnelsene. XO står for (Extra Old) eller Vieille Reserve (Old Reserve), Grande Réserve (Gran Reserve), Royal, Vieux (Old), Napoléon.
Dette er cognacer av høy kvalitet med utsøkt smak. Skal være minimum 6 år etter loven. Braastad er i snitt 18 år. Denne drikkes alene og er en cognac for kjennere.
- For de eldste cognacene brukes det og betegnelser som Hors d’Age og Paradis. Braastad lager 2 stk som er i disse klassene, nemlig Château de Triac som er i snitt 50 år gammel. Dette er familiens egen blend. De har og nå i det siste lansert en Braastad Extra som har elementer i blandingen som er mellom 25 og 150 år gamle.
Hvis mer enn 50% av blandingen kommer fra området Grande Champagne eller Petite Champagne, kan den kalles “Fine Champagne”.
Braastad: V.S.O.P Reserve, XO Fine Champagne, XO Superior Très Vieille Réserve, Ch. De Triac og Braastad extra, samt en smak på dessertvinen Tiffon Pineau des Charentes.
Gjennom disse kan en kjenne tydlig forskjell i smak. Fra VSOP til XO er det en forskjell til det bedre med rundere smak, mer vanilje duft og litt mer farge. Men spranget til Ch. De Triac er mye større også prismessig. Denne er mye mer kraftigere og min egen favoritt er XO. Og Braastad Extra smaker mye kraftigere og er nok en cognac for kjennere. Denne har og en ganske høy pris, men som til en viss grad skyldes flasken som er av den tyngre sorten.
Hvordan smake/drikke cognac?
- Temperaturen skal være ca 20-22 grader celsius.
- Cognac skal drikkes av såkalte tulip glass. Litt smale glass som holdes i stetten for at ikke hånden skal varme opp cognacen ytterligere. Blir den for varm så forsvinner smaksstoffene.
- Man kan godt nyte cognac til kaffen, men prøv å ikke drikke de like etter hverandre. Cognac med høy kvalitet bør drikkes alene.
- Det første man gjør er å se på fargen og duft av cognacen. Man holder i stetten og ruller cognacen rundt i glasset, og lukter. Så drikker man litt som man beholder i munnen for å kjenne på smaksstoffene. Etter svelging skal aromaen holde seg i munnen så lenge som mulig.
- Cognac er heller ikke noe tørstedrikk. 1 time på 4 cl er passe.
Fakta hentet fra vinmonopolet
Braastad V.S.O.P Réserve
Pris: 344.90 for 70 cl
Karakteristikk: Dyp brungul. Middels fylde. Duft preget av vanilje og mandarin, antydning til marsipan og rosin. Rund ettersmak med toner av fat og krydder.
Råstoff: 100% UGNI BLANC
Lagring: CA. 8 ÅRS LAGRING I LIMOUSIN-FAT.
Alkohol: 40,00% vol.
Sukker: 7,00 g/l
Pol Nr: 13983
Braastad XO fine Champagne
Pris: 429.90 for 70 cl
Karakteristikk: Dyp gyllenbrun. Rund cognac med god fylde. Aroma preget av vanilje og tre.
Råstoff: 100% UGNI BLANC
Lagring: 15-20 ÅRS FATLAGRING.
Alkohol: 40,00% vol.
Sukker: 9,00 g/l
Pol Nr: 13806
Braastad XO Superior Très Vieille Réserve
Pris: 379.00 for 70 cl
Karakteristikk: Middels dyp brungyllen. Aroma preget av tørket frukt, appelsin og vanilje, hint av karamell og urter. God fylde.
Råstoff: 100% UGNI BLANC
Lagring: 25 ÅRS FATLAGRING.
Alkohol: 40,00% vol.
Sukker: 6,00 g/l
Pol Nr: 55237
Braastad Château de Triac Réserve de la Famille
Pris: 999.90 for 70 cl
Karakteristikk: Markert fatpreg samtidig som de fine blomsteraktige aromaene ikke er overdøvet.
Alkohol: 41,30% vol.
Pol Nr: 33324
Braastad Extra
Pris: 2.300.00 for 70 cl
Karakteristikk: Preg av tørkede aprikoser og moden plomme. Ettersmak med hint av valnøtt og rancio.
Alkohol: 40,00% vol.
Pol Nr: 57794
Mesteparten av faktaene er hentet fra Knut Pettersen, og Arcus
Tips oss hvis dette innlegget er upassende
Siste kommentarer